I en åpen høring for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget foreslo Norges Optikerforbund at grupper med et særskilt behov for øyehelsetjenester bør få dekket deler av sine kostnader, også når kontroll eller behandling skjer hos optiker.
Ros og forslag til helsepolitikerneTorsdag var det åpen høring om Statsbudsjettet 2018 i Stortingets Helse- og omsorgskomite. I komiteen er det kommet inn nye medlemmer etter siste stortingsvalg. Dermed er det flere som ikke kjenner like godt til hva optikere er, og hva optikere gjør.
Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund deltok i høringen, og la vekt på i et presset helsevesen fremover er det viktig med god ansvarsfordeling, og at spesialistene får være spesialister.
– Optikere kan avlaste øyelegene, spesialistene, med ulike typer undersøkelser. Tiltaket skaper bedre pasientflyt og øyeavdelingene kan planlegge på en mer effektiv måte.
Når optikere innlemmes som en del av Innsatsstyrt Finansiering (ISF), blir optikere også en del av inntekstbildet på sykehusene. Dette vil gi flere optikere på landets øyeavdelinger og et tettere samarbeid med øyelegene generelt, fremholdt Haugo.
Frem til nå har optikere på sykehus budsjettmessig kun vært synlig på lønnssiden, som en utgiftspost.
Det store potensialet innen øyehelsetjenesten er løsninger som er med på å avlaste spesialisthelsetjenesne.
– Det er allerede lange køer for å komme til øyelege. Presset vil øke dramatisk fremover. Derfor bør arbeidsoppgavene fordeles klokere enn i dag, fremholdt Hans Torvald Haugo.
Mange av de som i dag må til øyelege, kunne gått til optiker. Å gi sykehusoptikerne takst vil avlaste spesialistene. Den effekten kan mangedobles ved å ta i bruk optikerkompetansen i større grad i førstelinje.
Det er enklere for fastlegene å samarbeide med optiker hvis deler av optikertjenestene dekkes av det offentlige.
– Vi foreslår derfor at grupper med et særskilt behov for øyehelsetjenester bør få dekket deler av sine kostnader gjennom en takst – også når behandling skjer hos optiker, sa Haugo til landets helsepolitikere.
Han fikk spørsmål fra nyinnvalgt stortingsrepresentant fra Vestfold Carl Erik Grimstad (V) om oppfølging av skolebarn, og kostnader knyttet til dette.
Haugo svarte at det er viktig at barn som strever på skolen får bred oppfølging i form av et apparat som vurderer eleven, også synsmessig.
– Det mener vi er en fornuftig ordning for de som har et problem. I dag tar det for lang tid før elevene får hjelp, sa han og fremholdt at optikere er tilgjengelige, man slipper ventetid og det vil bli en lavere kostnad for samfunnet totalt sett dersom optikere inkluderes i dette offentlige tilbudet.
Norges Optikerforbund mener imidlertid det ikke er nødvendig med synsscreening av alle skolebarn.
Høringen ble direkteoverført, og vil legges ut på Stortingets web-tv her. Hans Torvald Haugo deltok kl 09.40 torsdag 26. oktober i høringen til Helse- og omsorgskomiteen.