Økonomiske utfordringer i Europa og resten av verden samt ønsker om en tryggere og sikkrere jobb, har ført til at flere enn tidligere har ønsket autorisasjon som optiker i Norge med basis i utdanning fra utlandet. For å arbeide selvstendig som optiker skal en ha norsk autorisasjon. Autorisasjonsordningen sikrer at pasientene møter rett kompetanse når de oppsøker helsevesenet.
Søkere fra det som ofte kalles et tredje-land, det vil si søkere fra utenfor EU/EØS-området, vil ofte oppleve en mer omfattende søkeprosess da usikkerheten rundt kompetansen er større. Ulikhetene i helsevesenets oppbygning, kulturforskjeller forsterker behovet for grundige vurderinger før det gis autorisasjon.
Så for å oppsummere: Optikere med autorisasjon i Norden vil få autorisasjon i Norge etter en fastlagt overgangsordning. Søkere innen EU og EØS har sterkere rettigheter for godkjenning av egen autorisasjon, enn søkere utenfor området. Alle søkere vurderes individuelt. Mangler i utdanning, utdanningsnivå og tidligere praksis sammenliknes mot behovet satt til helsepersonell i Norge. Språklig forståelse og kulturelle forhold spiller også inn. Det er i dag arbeidsgiver som må gjøre vurderingene i forhold til språk. Prinsippet er at helsepersonellet skal kommunisere godt med pasientene og resten av helsevesenet samt ha forståelse for hvordan det norske helsevesenet fungerer både språklig og kulturmessig.
Dorota Slomian Johansen er lege og har bodd i Norge i 19 år. Hennes vei mot norsk legelisens har tatt lang tid. Hun sier selv om tiden frem mot autorisasjon: Til tross for at jeg da opplevde prosessen med å få norsk legelisens som langvarig, så innser jeg nå at det likevel var en riktig vei å gå. Prosessen gjorde at jeg kunne tilpasse meg det norske systemet på en god måte. Slomian beskriver kurs, språktester og praksis som en del av veien frem.
Les mer om hennes lange vei inn i det norske helsevesenet via iTromsø.no.