(LANGLESING) Hva er hemmeligheten bak friske øyne uten plager med tørrhet?
For å finne svaret, har optikerne Kine Høiby og Tone Marit Nagel kastet seg uti et spennende forskningssamarbeid.
Tekst: Solveig Hovstein Foto: Privat og Hanne Hauan
Noe av målet er å avdekke hemmelighetene bak tårefilmen hos dem som aldri har opplevd tørre øyne og bruke denne kunnskapen til å hjelpe de som sliter.
Med hver sine masteroppgaver jobber Høiby og Nagel intensivt på to ulike steder i Norge, Høiby i Trondheim og Nagel i Larvik. Der har de nøye valgt ut deltakere som aldri har brukt kontaktlinser, ikke hatt kirurgi og ikke lider av tørre øyne. Resultatene de samler inn, skal ikke bare gå inn i hver deres masteroppgaver, men også inngå i et større forskningsprosjekt i samarbeid med Tørreøyneklinikken, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Specsavers.
Høiby, som jobber hos Specsavers Lade i Trondheim, undersøker naturlige kjønns- og aldersvariasjoner i øyelokkets meibomske kjertler (talgkjertler). Hun har et ambisiøst mål om å teste 200 personer før høsten og regner med å være ferdig med masteren våren 2025. Høiby ble ferdigutdannet i 2020 og fikk jobb hos Specsavers. Der ble hun engasjert i temaet tørre øyne og valgte masteremne ut fra dette.
– Hovedmålet mitt er å lage en norsk database som kartlegger hvordan tap av meibomske kjertler, også kalt «drop-out», varierer med alder og kjønn hos de uten symptomer på tørre øyne. Jeg vil også undersøke om det er sammenheng mellom grad av «drop-out» og resultatene på de andre tørre øyne-målingene, samt hvordan disse andre målingene varierer med alder og kjønn. Det er få studier som har undersøkt disse sammenhengene i Norge. Flere studier viser at det er en del uoppdaget kjertelproblematikk blant asymptomatiske pasienter. Av den grunn er det også interessant å gjøre målingene i det utvalget vi har definert.
Å jobbe med mastergraden som ledd i et stort og ambisiøst prosjekt, har vært utelukkende positivt for dem. – Det er givende at arbeidet med datainnsamling også bidrar til annen forskning. Vi har en unik tilgang til erfarne veiledere med enorm kompetanse om tørre øyne, samt mulighet til å låne utstyr som gjør datainnsamlingen mulig, forklarer Høiby.
I Larvik undersøker Nagel hvordan meibomske kjertler blir påvirket av skjermbruk hos de som ikke har symptomer på tørre øyne. Gjennom detaljert måling og analyse kartlegger hun også «drop out» av kjertlene, med samme mål om å teste 200 pasienter. Målingene hun tar, blir brukt i egen masteroppgave, som ledd i et større forskningsprosjekt. Med hjelp fra en topograf, som også har spesialiserte program for tørre øyne (Oculus Keratograph 5M), samler hun inn verdifulle data. Formålet med studien er å se om det er forskjell i «drop out» om man bruker mye eller lite skjerm. Resultatet kan eventuelt brukes til å gi forebyggende råd til personer som bruker skjerm. Nagel har jobbet i Specsavers siden hun ble ferdig utdannet i 2008.
Prosjektet utføres i samarbeid med professor og øyelege Tor Paaske Utheim, som driver Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken. Han har i en treårsperiode vært blant Norges ti mest publiserende professorer og forskere i Norge. Hovedveileder er Xiangjun Chen, som blant annet er tilknyttet Universitet i Sørøst-Norge og Tørreøyneklinikken.
Det var Specsavers som spurte om Høiby og Nagel ville være med på dette prosjektet. For å rekruttere pasienter til undersøkelsene, har Specsavers hjulpet med markedsføring av prosjektet, som igjen har ført til artikler i lokalaviser der de jobber. Det har rekruttert flere deltakere. Pasienter som kommer på synsundersøkelse og møter kriteriene til prosjektet, blir undersøkt og data samlet inn.
Hva som måles
Høiby og Nagel tar de vanlige testene for tørre øyne. De måler tåremenisk og tårevolum, samt rødhet på øyets overflate. Schirmerstrips tas vare på for videre analyser i regi av Oslo universitetssykehus. Masterstudentene gjennomfører standard tørre øyne-konsultasjoner i spaltelampen med «tear film break-up time», bruker fluorescein, ser på «staining» av øyets overflate og vurderer de meibomske kjertlene. Det siste gjøres ved å angi kvalitet av oljen som skilles ut samt angi hvor lett oljen lar seg skille ut fra disse kjertlene. Til slutt gjøres meibografi (bilder av kjertlene i øvre og nedre øyelokk, med øvre øyelokk evertert) med Oculus Keratograph 5M. Hvor stor andel av kjertlene som har tatt skade, blir angitt. Pasientene svarer også på et spørreskjema om eventuelle plager knyttet til tørre øyne.
5 tips ved vurdering av meibomske kjertler fra Høiby og Nagel:
1. En q-tips kan gi mer presist press mot hver enkelt kjertel sammenlignet med om man bruker fingeren
2. Å tørke over våtkanten med q-tipsen før klemming gjør det lettere å se sekretet som kommer ut
3. Hold presset i 10 sekunder, det kan ta litt tid før sekret kommer ut
4. Ikke glem å vurdere kjertlene hos linsebrukere som sliter med komfort. Tørre øyne og kjertelproblematikk kan bidra til dette (ikke bare linsemateriale/design)
5. En kan sette seg et mål om å vurdere kjertlene til alle som kommer på synsundersøkelse i løpet av en uke, også hos de asymptomatiske. Det gir raskt mengdetrening.
Nye øyedråper
I samarbeid med Oslo universitetssykehus blir det gjort en biokjemisk analyse av Schirmertestene optikerne har tatt, for å finne komposisjonen av tårevæsken. Informasjonen vil bidra til å få en bedre forståelse av hvilke komponenter i tårefilmen som er avgjørende for å ha en stabil tårefilm. Det vil igjen være grunnlag for å kunne utvikle nye øyedråper.
Dette forteller professor og øyelege Tor Paaske Utheim hos Øyehelseklinikken og Tørreøyneklinikken, og Ayyad Zartasht Khan, som jobber på Øyeavdelingene ved Sykehuset Østfold, Moss og Sørlandet sykehus, Arendal.
Hvor viktig er slike samarbeid for dere, og hvordan tenker dere å utvikle nye øyedråper for tørre øyne-problematikk?
– Betydningen av et tett og godt samarbeid med optikere og øyeleger kan ikke overvurderes. Jo mer samarbeid de kommende årene, desto bedre, sier Utheim.
– Takk til Specsavers for å stille både lokaler og utstyr til disposisjon for å kunne samle inn kliniske og biokjemiske data (tårefilm) fra friske personer med stabil tårefilm. I tillegg har vi et topp samarbeid med Universitet i Sørøst-Norge, som har koblet to masterstudenter til tørre øyne-prosjekter. Når dataene fra Specsavers kombineres med tilsvarende data fra tørre øyne-pasienter med svært dårlig tårefilm fra Tørreøyneklinikken, kan vi avklare hvilke biokjemiske stoffer i tårefilmen som skiller disse to gruppene.
Dette kan gi oss svaret på hvilke komponenter i tårefilmen som er viktige for å sikre en stabil tårefilm. En stabil tårefilm er avgjørende for å unngå tørre øyne og vil bidra til lindring for de som allerede har sykdommen. Vi ønsker å tilføre disse stoffene i et nytt tårevæskeprodukt. I kliniske studier håper vi å kunne bekrefte at vår sammensetning gir bedre lindring enn hva som er mulig med dagens produkter. Vi har særlig stor tro på å studere fettstoffene i tårefilmen i detalj. Det skyldes at fettstoffer både kan dempe betennelse og redusere fordampning av tårefilmen.
– Tiden vil vise om vi lykkes med dette ambisiøse prosjektet. Dessverre kan vi ikke love annet enn at vi vil gjøre vårt beste. Sikkert er det at «de som intet våger, intet nytt kunstig tårevæske utvikler», sier de spøkefullt.
– Det oppleves meningsfylt å forsøke, siden så mange har tørre øyne. For enkelte kan sykdommen være invalidiserende. Da er det enda viktigere å gjøre det vi kan for å finne bedre behandlinger. Nå har vi en konkret plan for hvordan vi muligens kan lykkes. Vår strategi som kombinerer omfattende kliniske og biokjemiske data med kunstig intelligens, i to store og høyst forskjellige studiegrupper, støttes av våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Dette har ført til flere støtteerklæringer både fra våre offentlige samarbeidspartnere i Norge og våre samarbeidspartnere ved Harvard Medical School for etablering av et helseinnovasjonskonsortium innen tørre øyne, sier Utheim.
Han forteller at Ayyad Zartasht Khan er blitt headhuntet til å lede konsortiet. Khan har doktorgrad i øyesykdommer med forskningserfaring fra både Oslo universitetssykehus og Harvard Medical School. Hans tidligere arbeid har allerede ført til innovasjonspriser.
Hvor vanlig er det å ha tørre øyne?
– Tørre øyne rammer trolig godt over en halv million i Norge. På verdensbasis ligger utbredelsen i de fleste studier et sted mellom 5 % og 50 %, forteller Khan.
Hva er det man fortsatt ikke helt vet rundt problematikken som gjør at det trengs mer forskning?
– Takket være mye forskning innen tørre øyne, spesielt de siste tiårene, vet vi nå heldigvis en del. Men det er fortsatt mye vi ikke vet, for eksempel hvordan alder, kjønn, midd i øyelokkene, luftforurensning, skjermbruk og sminkebruk i detalj påvirker tårefilmen. Videre er det behov for mer forskning som kan kaste lys over hvorfor noen responderer svært godt og andre mindre godt på samme behandling, til tross for tilsynelatende samme tilstand. Her kan kunstig intelligens forhåpentligvis bidra til å gi oss flere svar, ved å se mønstre som uten kunstig intelligens, kan være vanskelig å identifisere, forklarer Utheim.
– Det er også behov for optimalisering av ulike former for behandlinger. Da vi startet med lysbehandlinger av tørre øyne i Tørreøyneklinikken for mange år siden, var resultatene langt dårligere enn de vi opplever nå. Det var først etter studier av tusenvis av behandlinger med to former for lys, kombinert med en manuell prosedyre for å fjerne tilstoppet fett i meibomske kjertler, at vi ble riktig fornøyd med resultatene. I et forsøk på å oppnå ytterligere bedring, har vi nå et doktorgradsprosjekt innen tørre øyne og kunstig intelligens i Tørreøyneklinikken.
– Kombinasjonen av kliniske data ved ulike typer og alvorlighetsgrader av tørre øyne, biokjemiske analyser av tårefilmen og kunstig intelligens er et område hvor det er stort behov for videre forskning. Her mener vi også potensialet for å utvikle nye og bedre behandlinger er særlig stort, fortsetter Utheim.
Hva er nå regnet som de vanligste årsakene til tørre øyne, og hvordan påvirker dette moderne behandling?
– Tørre øyne er nå anerkjent som en betennelsessykdom. Dysfunksjon av kjertlene i øyelokkene er den vanligste årsaken. Studier fra Tørreøyneklinikken viser at omtrent 85 % av våre pasienter har denne formen. Med ny forståelse for sykdommen, følger også nye behandlingsmuligheter. Trippelbehandling med reseptbelagte betennelsesdempende medikamenter, lysbehandling og manuell fjerning av tilstoppet fett i utførselsgangene til de meibomske kjertlene, gir ofte langt bedre effekt enn monoterapi. Da alle pasientene er forskjellige, må tilnærmingen skreddersys ved samtlige kontroller, avhengig av behandlingsrespons.
Antall behandlingsstrategier har økt betydelig de siste årene, og det finnes nå mer enn hundre ulike behandlingsmetoder for tørre øyne. God behandling innebærer mer enn kunstig tårevæske og øyelokkrens/øyelokksvarme. Det gjør dette feltet så spennende. Det gjelder å velge rett behandling til rett tid til rett pasient. Utheim er takknemlig for godt samarbeid med dyktige optikere og øyeleger i alle år. – Sammen kan vi bidra til å bringe faget fremover til glede for våre pasienter.