Bli bedre på helsekommunikasjon

Møtet mellom optiker og pasient er tema for en av de fagrelaterte artiklene i den nye utgaven av Optikeren. Les artikkelen i sin helhet her!

Professor Vibeke Sundling foreleser på Synoptiks fagdag (Foto: Erik Haslestad)

Bli bedre på helsekommunikasjon

En øyehelseundersøkelse kan ses på som et møte mellom to eksperter hvor optometristen er ekspert på å avdekke og behandle ulike synsrelaterte problemer, og hvor pasienten er eksperten på sitt eget liv. God kommunikasjon oppstår når begge parter deler av sin ekspertise.

Tekst: Kristín Seland Ágústsdóttir Foto: Erik Haslestad

Vibeke Sundling er professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser i diabetes, kommunikasjon, kliniske metoder, syn og øyehelse, samt er veileder for master- og doktorgradsstudenter. Den 3. mai ga hun en innføring i begrepet helsekommunikasjon og personorientert kommunikasjon for optikere fra Brilleland og Interoptik.

Personorientert kommunikasjon innebærer å lytte aktivt og forstå hva den andre opplever som viktigst for egen del. For at pasienten skal få en god opplevelse under synsundersøkelsen er det viktig at vi lytter til hva pasienten sier om eget behov. Dette må optometristen bruke for å gi individuell og riktig informasjon, samtidig som pasienten skal tas med i de valgene som blir gjort.

For å sikre god helsekommunikasjon må vi som helsepersonell skape tillit. Vi må møte pasienten med respekt og anerkjennelse, og vi må reagere på pasientens følelser, samt håndtere usikkerhet. Vi må avdekke pasientens perspektiv og gi informasjon rundt dette. Til slutt må vi inkludere pasienten i de valgene som tas på det nivået de ønsker, slik av løsningene er i tråd med pasientens verdier.

Patient empowerment, pasientstyrke, er når pasienten oppnår størst mulig opplevelse av kontroll i det omfang og i den grad hen selv ønsker. Slik føler pasienten seg minst mulig avhengig av andres ressurser til tross for avhengigheten av dem.

For å oppnå god helsekommunikasjon må vi forstå forskjellen på empati og sympati. I følge Store Norske Leksikon er empati evnen til å oppdage og erkjenne andres følelser og tanker, og handler primært om å forstå andres emosjoner gjennom den andres perspektiv. Sympati er derimot en medfølende reaksjon på at en annen lider og har det vondt.

Ved å lytte empatisk forsøker vi å sette oss inn i den andres situasjon. Vi lytter etter følelsen som ligger bak det som blir sagt, og etter behovet som følelsen peker mot. Der empati kan bygge relasjoner, kan sympati skape avstand.

Er optikere trygge på egne kommunikasjonsferdigheter?

Ved gjennomgang av 40 videoopptak av synsundersøkelser ble det funnet at det til sammen ble tatt 891 kliniske beslutninger, noe som i gjennomsnitt ga 22 beslutninger per synsundersøkelse.

En beslutning ble her definert som «en muntlig uttalelse som forplikter til en bestemt klinisk relevant handling og/eller uttalelse om pasientens helse som har betydning og tyngde fordi den er sagt av en medisinsk ekspert».

Funnene fra undersøkelsen viser at optikerens kliniske beslutninger som oftest stemmer overens med pasientens rapportere behov, men optikere rapporterer flere behov og flere beslutninger enn det pasienten gjør.

For de som ønsker alle dataene fra studien anbefales det å lese: Identifying descisions in optometry: A validation study of the decision identification and classification taxonomy for use in medicine (DICTUM) in optometric consultation av Vibeke Sundling et al (2019).

Synsundersøkelsens struktur:

S – Subjective; Innhente pasientinformasjon

O – Objective; Evaluere testresultatene

A – Assessment; Definere problemet

P – Plan; Pasientinformasjon og delt beslutning om videre undersøkelse og/eller behandling. [IR1] 


 Flere varierte fagartikler finner du i siste Optikeren her