«Nå kommer det et lite puff på øyet». Dette fikk Trond Viggo høre av sin optiker. Han synes optikere godt kan forklare litt mer. For hva er et puff? Skal øyet få seg en dytt? Selv om vi som optikere har sagt noe tusen ganger på autopilot, kan vi godt forklare mer hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan.
Tekst: Solveig Hovstein
Man må forberede folk på hva det er man skal gjøre, så folk skjønner, var hans råd.
Hvordan «puffer» man et øye og hva skal netthinna avløses med egentlig?
Trond Viggo Torgersen, lege og komiker, blant annet, leker seg med ord, aksenter og situasjoner. Sammen med sin tidligere radiokollega Mari Garås Monsson ga han et skråblikk på forskjellige møter mellom helsepersonell og pasient under Specsavers Clinical Conference i høst.
Programserien «Kroppen» gikk på NRK i 1981 (kan fortsatt sees på nett), og de i riktig aldersgruppe husker kanskje Trond Viggo som viste fram det store øyet med tåreflod og løp blant cellene. Noen fikk kanskje allerede da vekket interessen for anatomi. Han har som lege også undervist ferske medisinstudenter som skal lære seg å bli lege på «ordentlig», som han sier. Det kan være et langt lerret å bleke, fortalte Trond Viggo.
Rådet hans til dem og oss er: Bli kjent med deg selv og hvordan du reagerer på andre mennesker, men også hvordan du får kontakt med andre mennesker. Det gjelder å se hele personen og ikke bare øyet.
Lag tillit og en bro å kommunisere på, slik han uttrykker det. Han sier man må ha et språk å kommunisere på og en bakgrunn som gjør at man skjønner hverandre. Du bør oppdage dine egne og den andres fordommer. Trond Viggo liker å kalle det fortanker i stedet for fordommer, altså kan tanken endres før det blir til en fordom. Et eksempel er at man tenker man må snakke høyt til folk som har briller, eller har utenlandsk aksent.
Det trenger man jo egentlig ikke.
«Tenke sjæl»
Foruten å tilpasse kommunikasjonen til hver pasient, er det viktig å tenke over: «Er jeg her for å selge noen ting, eller er jeg her for å hjelpe denne pasienten. Er jeg her fordi jeg skal være flink?» Mange er selvfokusert i hjelperoller og vil komme best ut av det selv og ikke gjøre noe feil.
Når folk kommer til timen kobler man seg på. Man ser på folk og tar dem i hånden. Så kjenner man etter. Hva slags hånd tar jeg i? Hvordan står folk? Ser de på meg? Ser de et annet sted? Får jeg en kontakt eller må jeg bruke litt mer tid til å få til en kontakt?
Man kjenner også på håndtrykket. Hvordan virker jeg på vedkommende?
Noen kan ha en holdning til deg som man er nødt til å overstige. Profesjonelle klær brukes gjerne for å få til dette, som for eksempel den hvite frakken.
Man må signalisere at her skal du bli tatt vare på, jeg skal forklare deg alt, og jeg kommer til å forberede deg på ting. Som helsepersonell vet vi mye som ikke pasienten vet, minner Trond Viggo oss på.
Språket man bruker
Det medisinske språket er spesifikt for at man kan si ting helt presist, slik at kolleger/helsepersonell vet akkurat hva det er man snakker om. Trond Viggo anbefaler å bruke bilder og forklare så pasienten skjønner hva det er. Netthinneavløsning er det for eksempel ikke alle som vet hva er. (Skal den avløses med en annen?).
Alle får grå stær/katarakt etter hvert, hvis man klarer å leve så lenge. Kataraktoperasjon kan for noen virke veldig ubehagelig. «Skal man ta ut hele øyeeplet og putte inn et annet….», spøker Trond Viggo. Folk vet ikke nødvendigvis hva det går ut på, så forklar hva som skal skje.
Alvorlige beskjeder
Et budskap som kan være urovekkende, må leveres på en veldig ordentlig måte, understreker han.
Trond Viggo har opplevd leger si ting som kan oppleves som mye mer truende enn det behøver å være.
«Ja, det ser bra ut etter blodprøven, men den ene tingen ser kanskje ikke så bra ut, det er sikkert ikke noe feil, men det kan jo være kreft…»
I dette tilfellet har legen/hjelperen gitt fra seg mye usikkerhet som vedkommende burde tatt selv. I stedet kunne legen sagt: «Dette ser veldig fint ut, men jeg har lyst til å ha deg tilbake og ta en prøve til. Kan du komme igjen om to uker f.eks?.»
Skal man gi veldig dårlige nyheter må man gi folk tid til å «stramme magen», som Trond Viggo kaller det. Da er det lurt at pasienten har med seg en person som kan stille de spørsmålene pasienten ikke klarer å stille selv i den tåka man kan komme i.
Hvis man kommer med noe akutt til optiker, som for eksempel netthinneavløsning, må pasienten raskt ned på ryggen. Si noe sånt som: «Dette er ikke noe bra og vi er nødt til å gjøre noe med dette med en gang, men det kommer til å bli bra. Hvis det er noen du kan ringe til og som kan komme hit, må du gjøre det nå».
Sett av tid etter alvorlige budskap, er Trond Viggo sitt råd. Lag en ramme rundt det og si: «Jeg kommer til å være her, du kommer ikke til å være alene om dette. Det kommer til å være noen som følger opp hele tiden, og jeg vil gjerne at vi har kontakt gjennom hele denne prosessen».
Still til slutt spørsmålet: «Hvordan skjønte du det jeg sa nå?» Sjekk hvordan budskapet ditt er blitt oppfattet, ved å be pasienten gjenfortelle det. Så kan man eventuelt korrigere det, avslutter Trond Viggo.
Artikkelen er hentet fra desemberutgaven av Fagtidsskriftet Optikeren som publiseres digitalt 22. desember