Høytidelig stemning med mye god latter:
Åpningen av seminaret ble verdig foretatt ved konferansier Dick Bruenech. Han poengterte at optometrien i Norge ville vært annerledes uten Kjell Inge Daae. –Alle de minnene alle i bransjen sitter igjen med etter deg ville ikke vært der, fortsatte Dick før han beskrev Kjell Inge som den fargerike personen han er.
Rektor ved høgskolen, Kristin Ørmen Johnsen, beskrev sine første møter med Kjell Inge i 1994 i forbindelse med høgskolens dannelse. Hun fortsatte med å fortelle at dagens hedersperson har hatt ulike roller ved høgskolen: han har sittet i høgskolestyret, han har vært instituttleder samt dekan. Kjell Inge har bidratt betydelig ved oppstart av lysdesign i Drammen. Johnsen innrømmer at Kjell Inge er en person det kan være vanskelig å holde full kontroll på. Hun beskrev han som en villkatt som det er vanskelig å holde styr på. Men som hun sa så fint: ved å flytte matfatet flytter villkattene seg etter. Hun poengterte at Kjell Inge har satt gode fotavtrykk etter seg i høgskolen og at han har hatt evne til å se fremover, han er visjonær og han har en egenskap i å omsette ideer til handling.
Når Dick skal gi ordet over til hederspersonen selv, poengterer han Kjell Inges nære hat mot datamaskiner. Det at Kjell Inge ikke er opptatt av elektroniske duppeditter og nymotens teknologi var det flere av talerne som laget ulike poeng av.
Hovedpersonen selv hadde tittelen ”Tilbakeblikk og fremtidsvyer” på sitt innlegg. Kjell Inge nevnte fire personer som han selv setter høyt i forhold til utviklingen av norsk optometri: Jacob Hultgren, Gunnar Horgen, Bob Fletcher og Svein Hommerstad. Han hadde flotte beskrivelser av hendelser og opplevelser knyttet til utviklingen av optometrifaget og fortalte om sin rolle i det hele. Kjell Inge kom til Kongsberg i 1972 og ble utover på 70-tallet en integrert del av optometriutdanningen. Beskrivelsen av iveren etter å tilegne seg kunnskap blant ansatte og studenter, om dedikerte studenter som valgte å reise utenlands, om dugnadsånden som bandt faget sammen – gjorde inntrykk. Kjell Inge har vært med å gjøre nybrottsarbeide som mange i dag kan fortelle at de har vært med på. Men få så sentralt plassert som Kjell Inge Daae. Videre fortalte han om viktigheten av å knytte bånd mot utlandet. Spesielt mot England der Norge har hentet mye viten og kunnskap opp gjennom årene. Vi fikk en historie om en tur til Sovjet sammen med Magne Helland. Der ble de presentert for Fjodrovs samlebåndshåndtering av sine pasienter. Fullkommersiell drift gjorde det mulig å tjene penger på rike utlendinger i Sovjetstaten. Kjell Inge gjorde også et poeng av den støtten NOF og bransjen i alle år har hatt opp mot utdanningen, og at denne støtten har hatt betydning for hvor vi er i dag.
For fremtiden ser Kjell Inge at det er viktig å videreføre tankegangen ”education before legislation”. Kunnskapen må på plass før en kan kreve rettigheter fra myndighetene. Han poengterer at et fag som optometri alltid må jobbe etter rammer gitt av myndighetene, at faget og bransjen må stå på med egen styrke, at en må samarbeide med andre yrkesgrupper og se de som likeverdige partnere, at faget bør beholde enhetstanken som har vært en ledetråd i fagets utvikling og at det er viktig å knytte den tekniske delen av profesjonen sammen med helsedelen fordi dette er viktig for forståelsen av optometrifaget. Til slutt stiller Kjell Inge spørsmålet: hva slags godkjenninger ønsker faget seg i fremtiden? Han mener at en 5. årig utdanning uansett er veien å gå og at faget må på egenproduserte PhD-grader på plass.
Ringrevene Gunnar Horgen og Magne Helland kom med anekdoter og refleksjoner fra sin lange karriere sammen med Kjell Inge. De har tross alt delt kontorvegger i mange år. Med humor og alvor ble ulike sider av hovedpersonens liv og egenskaper beskrevet på en flott og humoristisk måte. De som kjenner Kjell Inge vet at han elsker å reise, at han er opptatt av kultur og historie, han liker opera, gjør gjerne reise veien lang for å spare noen kroner, bor gjerne billig for å få flere med på reisene og tilfører medreisende informasjon om reisemålet da han sannsynlig har vært der før!
Så var tiden inne for noe mer faglig rettede foredrag. Rigmor Baraas holdt foredrag med tittelen ”Når rosa er den nye gulfargen” der hun forklarte rundt gen-relaterte synsendringer. ”Navigering – bruker vi et indre kart eller bruker vi bilder” var tittelen på Ellen Svarveruds innlegg. Hun forklarte rundt de ulike modellene hun har benyttet i sin forskning. Jan Henrik Wold (Lysdesign) holdt et fordrag med utgangspunkt i diskusjonen rundt det ekstensielle spørsmålet: hva er lys? Han viste på en god måte at en ved å definere utgangspunktet for forskning, vil en samtidig sin noe om sannheten. Eller snarere oppfattelsen av sannheten. Eksemplet han brukte var oppfattelsen av lys og mørke – og om dette er å tenke på som det samme eller det motsatte.
Etter kulturelt innslag var det klart for avslutning. Kjell Inge fikk gode ord på veien av Bob Fletcher, Salus University (PCO) og Tekna. Janne Dugstad leste opp mail hun hadde fått fra tidligere studenter som ønsket hedre. NOF og SI gav blomster og gode ord. Mer heder av Kjell Inges innsats for bransjen vil komme.
Det hele ble avsluttet med gode ord fra Kjell Inge selv.