Ser du plutselig et ansikt i nordlyset, kanskje konturene av et kjent menneske? Da er du ikke alene. Det skyldes et psykologisk fenomen som heter pareidoli.
Hjernen spiller oss et puss
Ansikter er så viktige for oss mennesker at vi har lett for å se de i ulike sammenhenger, selv om det ikke er et virkelig ansikt.
Vi kan nemlig se formasjoner av et ansikt i naturen, i en fjellformasjon, i skyer eller i nordlyset. Eller helt andre steder!
Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg sier til NRK at dette er en egenskap som ligger naturlig for oss mennesker.
Et ansikt kan indikere trygghet eller trussel. Noen man er glad i eller det stikk motsatte.
Derfor dukker ansikter også opp der vi minst forventer det.
Fenomenet kalles pareidoli og det innebærer at tilfeldige sanseinntrykk blir tillagt mening.