Norske optikere er rustet til å ivareta folks syn og øyehelse på en enda bedre måte enn i dag. Kompetansen til europeiske optikere øker stadig, og få land kan måle seg med Norge. Det viser en ny oversikt som den Europeiske optikerorganisasjonen ECOO publiserer på Verdens synsdag, torsdag 9. oktober.
Optikere er selve grunnpilaren av fagfolk som ivaretar folks syn og øyehelse, og de er tilgjengelige over hele Europa. ECOO har publisert en oversikt over rettigheter og kompetanse til optikere i deres 27 europeiske medlemsland.
I Europa som helhet er optikerfaget på vei fremover og det anerkjennes i større grad enn tidligere. Rettighetene til optikere styrkes og optikere har blitt viktigere som en del av første linje for øyehelse.
Ledende fagmiljø
I Norge kan optikere både ta mastergrad og doktorgrad. Det er et ledende forskningsmiljø ved utdanningen på Kongsberg som markerer seg på verdensbasis med flere professorer. Den vanlige norske optiker som jobber i butikk har minimum en bachelorgrad, er offentlig godkjent helsepersonell og har tilgang på avansert utstyr for å undersøke synsfunksjonen og øyehelsen til pasientene.
Optikere kan benytte reseptbelagte medikamenter for å diagnostisere syn og tilstander på øyet. Nå jobbes det for at optikere også kan behandle pasienter med medisiner, med terapeutiske medikamenter. Det har optikere i noen få land fått rettigheter til allerede.
I Europeisk sammenheng behandler optikere i Storbritannia, Irland og på Malta med medisiner. Optikere har disse rettighetene i mange land rundt om i verden som USA, New Zealand og Australia.
– Norske optikere har solid kompetanse og lov til å utføre mange oppgaver, men kompetansen og mulighetene som ligger hos oss utnyttes ikke godt nok i Norge i dag, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
Oppgavene må fordeles bedre
Haugo sier presset på øyehelsesektoren er stort. Trykket burde vært bedre fordelt, for optikere kan innen flere områder avlaste øyeleger, fastlege og legevakt.
– Så viljen og kunnskapen har vi i fagfeltet, men myndighetene og helseforetakene benytter ikke mulighetene de har til å fordele oppgavene ut i tjenestene, og sørge for at pasientene får tilgang til hjelp nærmere der de bor.
Dersom norske optikere får mulighet til å bruke terapeutiske medikamenter for behandling, er potensialet en avlastning på en million konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten i året.
– Selskapet Menon Economics viste i en rapport i sommer at de samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til svekket øyehelse i Norge utgifter er betydelig høyere enn tidligere antatt, beregnet til 48,7 milliarder i 2025. Innen synsproblemer i skolealder er samfunnskostnadene Menon har regnet seg frem til 8,8 milliarder – innen et felt som optiker umiddelbart kunne hjulpet til med og gitt barn med dårlig syn en bedre hverdag, sier Hans Torvald Haugo.
Han fremholder at Norge må ta i bruk optikeren og gi folk øyehelsetjenester nærmere der folk bor: Det er bra for pasientene, det er bra for miljøet med mindre reising og det gir øyelegene mer tid til å ta seg av de mer kompliserte øyehelseproblemene som i dag har lange ventelister.
Klikk her for å se Blåboka med oversikt over kompetanse og rettigheter til europeiske optikere