Økt betalingsvilje for god helse

44 prosent av befolkningen er villige til å betale mer for helsetjenester dersom det gir lettere og raskere tilgang. Det viser tall som Synsinformasjon har fått undersøkt i årets Helsebarometer. Onsdag ble barometeret presentert og debattert.

 

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen sammen med daglig leder Per Kristian Knudsen i Synsinformasjon under presentasjonen av Helsebarometert i Oslo onsdag (Foto: Dag Øyvind Olsen).

Helse blir viktigere

Det er tredje gang den store undersøkelsen Helsebarometeret gjennomføres av Kantar TNS, og to hovedkonklusjoner er at folk flest er fornøyd med egen helse, og et stort flertall av de som var i kontakt med helsevesenet i 2017 hadde gode erfaringer. Samtidig mener mange at vi har et delt helsevesen, og de er urolige for hva som vil skje i fremtiden.

Befolkningen mener helse var et enda viktigere tema enn før ved fjorårets stortingsvalg, og de gir regjeringen en litt høyere score for helsepolitikken enn året før. For 48 prosent var helsepolitikken avgjørende for hvilket parti de stemte på ved valget i fjor høst.

Stadig flere føler at de har god helse, og jo eldre vi blir, desto mer verdsetter vi livet. 

Kantar TNS presenterte funnene fra årets Helsebarometer i et fullsatt Cinemateket i Oslo onsdag, etterfulgt av innlegg fra bidragsytere i helsevesenet, og med en debatt med landets ledende helsepolitikere.

Synsinformasjon er en av bidragsyterne i Helsebarometeret, og daglig leder Per Kristian Knudsen la i sitt innlegg vekt på at vi må komme i gang nå med å finne gode løsninger innen øyehelse i fremtidens helsevesen.

Han skisserte et drømmescenario der samarbeidet mellom ulike helseprofesjoner er godt, og pasientene får kompetent behandling nær der de bor.

– Dette krever ikke bare politisk vilje, men evne og ønske om samarbeid på tvers av profesjoner, sa han.

Knudsen pekte på at så mange som 44 prosent er villige til å betale mer av tjenesten for å snike i køen, og det er relevant for øyehelsefeltet. Det er store forskjeller på ventetid hos norske øyeleger, og det betyr at det er stor variasjon i tilgangen på offentlig finansiert øyehelsehjelp.

– Et viktig premiss for å unngå denne urettferdigheten er at enkelte av optikertjenestene helt eller delvis finansieres via det offentlige.

Synsinformasjon ønsker en finansieringsordning hos optiker som sørger for bedre kapasitet hos øyelegene.

– Skal vi som regjeringen sier lykkes i å «leve hele livet», må vi sørge for at vi «ser best mulig, lengst mulig», avsluttet Per Kristian Knudsen.

I den påfølgende politiske debatten uttrykte flere av politikerne bekymring for at mange opplever at vi allerede har et delt helsevesen. Samtidig var regjeringspartiet Høyre tydelige på at vi må som enkeltpersoner være forberedt på å selv betale mer for helsetjenester.

– I dag har eksempelvis en million nordmenn frikort og får medisiner på blå resept, en ordning som var ment for de svakeste i samfunnet da den ble innført, sa Høyres helsepolitiker Sveinung Stensland.

Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet var tydelig på at flere yrkesgrupper må inkluderes i helsevesenet.

Tiltak for å holde folk i jobb og samspillet mellom helse og jobb ble trukket frem av flere – der en konklusjon var at helsekronene må brukes smartere i årene når eldrebølgen skyller inn over landet.