Torsdag i forrige uke var optiker Jan Terje Årset ute i norske medier og snakket om synstrening. Ulike innslag gikk både på NRK radio og NRK TV, og ble referert andre steder. Synstrening som behandlingsform har et oppsving i Europa innen flere yrkesgrupper, med hovedvekt innen optometri. Mange mener at det er behov for mer forskning og formell kompetanse innen området.
Det at nytteverdi og forutsigbarhet er individuell i forhold til synstrening, som annen trening, er i seg selv utfordrende. Alle vet at et aktivt liv med sunne aktiviteter er godt for kropp og sjel. Det er klart at synsfunksjonen kan trenes. Norges Optikerforbund har tidligere gått ut og anbefalt varierte synsoppgaver som nyttig for barn som sitter med ved skjerm.
– Personlig synes jeg at det er positivt at en underkommunisert behandlingsform som optometrifaget kan tilby kommer fram i lyset. Optometrisk synsterapi har utvilsomt god effekt på synsfunksjonen i en del tilfeller, og det er et tankekors at for eksempel offentlig finansiert behandling av konvergensinsuffisiens i Norge mangler den forskningsmessige dokumentasjonen denne behandlingsformen kan vise til, sier Arnulf Myklebust. Myklebust er utdannet optiker, har en mastergrad i klinisk optometri og nærmer seg slutten på en doktorgrad. Han er en av de i Norge som har best oversikt innen synstrening som fagfelt.
Myklebust fortsetter: Når dette er sagt, er det kanskje litt uheldig at behandling av nærsynthet – som behandlingsformen i liten grad har forskningsmessig basis for – er den som kommer på nyhetene. På den annen side er det jo imponerende hvis 80 % av de behandlede har hatt effekt av dette, slik Årset sier. Myklebust poengterer at han ikke føler at det i denne saken gis noen løfter, og velger å anta at pasienter og foresatte vet hva de går til.
Anne Jervell, styreleder i Norges Optikerforbund, følger opp: Det er ikke tvil om at synstrening har hjulpet mange på ulike måter. Ofte er ikke målet med synstrening å bli kvitt brillene, men å bli kvitt plagene som for eksempel et dårlig samsyn, leseproblemer eller spenninger kan gi. Motivasjonen til Maria i innslaget er ikke å bruke briller. Det vil være viktig for henne å vite at hun kanskje i fremtiden må bruke briller likevel.
Jervell poengterer at dokumentert kunnskap er viktig for alle helseprofesjoner og at alle helsearbeidere vil vurderes ut fra forsvarlighetsprinsippet. Hun er glad for at Høgskolen i Buskerud nå tilbyr særskilt kompetanse innen barn og syn og samsynsproblematikk.
Se innslaget på NRK Dagsrevyen via NRKs Nett-TV (20 minutter og 20 sekunder ut i innslaget)