400 års historie

Farmasøytene kan se tilbake på 400 års historikk i Norge i forhold til eget fag. Organisasjonen har 150 års dype røtter. Kan kunnskapsbygging med bakgrunn fra 1600-tallet være nyttig for dagens optikere

Det er sterkt krutt i denne flaska! Optikere håndterer normalt sett ikke gift.
(Illustrasjonsbilde: Hans Toravald Haugo – avfotografert deler av et bilde hos farmasøytene)

Farmasøytene har mange likhetstrekk med optikere: de er geografisk spredt, det har vært en liberalisering rundt salg av deres produkter i løpet av de siste 10-årene og kjededrift er stadig mer dominerende. I alle typer omveltningsprosesser vil faglige parametere settes på prøve. For optikere som for farmasøytene og andre yrkesgrupper.

 

Tove forteller at det å hegne om faget er viktig for farmasøytene. Faget skal og kan endres og må tilpasses tiden, men det er samtidig fagorganisasjonene sin oppgave fagets grunnfjell ikke glemmes.

 

Farmasøytenes forening er nesten 3 ganger så stor som Norges Optikerforbund i antall medlemmer. De har også et betydelig større sekretariat. NOFEP-systemet som optikerne benytter for å vise interessen for etterutdanning, er adaptert av farmasøytene. Det er klare felles interesser innen ulike områder på organisasjons-siden.

 

Hvem solgte briller på 1600-tallet i dagtidens maktsentrum: Hansahovedstaden? I følge boka ”Øyelegekunstens historie i Norge”, skrevet at Otto Johansen, var den første øyelege i Norge som opererte grå stær, en Georg Ulrich Wasmuth. Han startet praksis i Orkdal i 1763. Boka sier også at optikere først kom til Norge omkring 1800. Før dette reiste okulistene og stærstikkerne rundt og gjorde ulike typer øyebehandlinger. Det er også kjent reklame i Berlingske Tidende for briller året 1753. Brillene ble gjort kjent sammen med optiske instrumenter, skjelemaskiner og annet.

 

I utgangspunktet var det slik at legene blandet og mikset medisiner. Denne kunnskapen utviklet seg til et eget fag: farmasi. Kan hende var det slik med briller også? At legene startet med denne type hjelpemidler i befolkningen og at instrumentmakerne og andre tok over etter hvert? Det er kjent at briller var en handelsvare i Tyskland på 1600-tallet. Sannsynlig var briller også tilgjengelig i Hansahovedstaden Bergen på samme tid. Avstanden mellom vestlandsbyen og kontinentet var ikke stor på den tiden. Således kan muligens farmasøytene og optikere ha felles historie langt tilbake i tid – sammen med mange andre helseprofesjoner?