Ansvar ved uttalelse i media:
Reaksjonene i forhold til artikkelen i Dagbladet går blant annet på ordbruken ”perfekt syn” og det at artikkelen viser til en 36-åring som opereres i monovision. Ut fra et faglig ståsted er det interessant å diskutere hva ”perfekt syn” er. Når en kirurg velger å operere en mann på 36 år i monovision vil det være mange ulike faggrupper som kan ønske å diskutere dette. Både ut fra synsmessige hensyn og rent etisk. Artikkelen berører i liten grad eventuelle negative sider ved refraktiv kirurgi.
Refraktiv kirurgi er en naturlig del av en optikers hverdag, og optikere bruker mye tid på å holde seg oppdatert på området. Flere har et formalisert samarbeid med klinikker som utfører denne type kirurgi. Mange optikere har arbeid på klinikker som tilbyr disse tjenestene. Refraktiv kirurgi regnes som et av alternativene for korreksjon som optiker skal ha kunnskap om – men ikke kan tilby på selvstendig grunnlag. Det er stadig informasjon om og rundt refraktiv kirurgi i vårt fagblad Optikeren og det er aktuelle nyheter på våre nettsider. Norges Optikerforbund har også brukt mye tid på sine årlige fagkonferanser på temaet refraktiv kirurgi, sist nå på Kongsberg. Norges Optikerforbund er i ferd med å sluttføre en klinisk retningslinje til bruk for våre medlemmer innen tema. Det er innen dette fagområdet optikere og øyeleger samarbeider tettest.
Den 24. juni hadde optikerne.no artikkel innen temaet. Denne nyheten har utgangspunkt i at advokat Ole Andrè Oftebro har skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening der han belyser ulike elementer i forhold til informasjonskrav og opplysningsplikt relatert til synskirurgi og kosmetisk kirurgi. Lovgivningen stiller spesielt strenge krav til pasientinformasjon ved refraktiv øyekirurgi og kosmetiske operasjoner. Oftebro mener klart at klinikker og kirurger må ha etablert svært gode informasjonsrutiner ovenfor sine pasienter.
En optiker skriver til Norges Optikerforbund:
Jeg leser med stor interesse artikkelen om laseroperasjoner i Dagbladet lørdag 2.juli. Som optiker, ser jeg at veldig mange har stor glede av en laseroperasjon. Jeg vet samtidig at det er svært mange som ikke kan benytte seg av en slik operasjon, eller må forvente å bruke briller selv etter en operasjon.
Som optiker jobber jeg daglig med å forbedre synssituasjonen til mine pasienter. Jeg opplever at de aller fleste har høye krav til både synskomfort og synsskarphet. Veldig mange har synskrevende arbeid, for eksempel at de sitter foran pc-skjermen store deler av dagen. Da kan selv små synsfeil gi plager. Et godt binokulært syn er avgjørende for god synskomfort. Å tilpasse monovison ser jeg på som en lite tilfredsstillende metode for å korrigere presbyopi. Å korrigere monovision på pasienter ned i 30-årsalderen kan være svært uheldig. Noen kan fungere bra med monovison, men det er viktig å vite hva konsekvensene blir. Man mister alle fordelene ved et binokulært syn. De mister dermed muligheten til å få et godt dybdesyn, noe som er avgjørende i ulike sportsgrener. Det er derfor veldig betenkelig at pasienten på 36 år blir operert til monovision. Han frarøves ferdigheter i for eksempel ballspill og golf. Denne løsningen kan også gi problemer for personer som har et synskrevende arbeid. Uten binokulært syn og med dårlig avstandsvisus på et øye, kan man ikke komme i nærheten av et perfekt syn. Monovision kan dermed ikke karakteriseres som et ”perfekt syn”.
Med tiden, når pasienten faktisk trenger lesebriller, er det ikke sikkert at monovision er en tilfredstillende løsning. Da er det ikke mulig å reversere denne prosessen, som det for eksempel vil være med kontaktlinser. Hvis pasienten i denne reportasjen har forventninger om å slippe briller resten av livet, mener jeg han blir gitt falske forhåpninger. Opland nevner i artikkelen at det er viktig å justere forventningene. Denne artikkelen mener jeg gir altfor høye forventninger, og er med på å gi et unyansert bilde av laseroperasjon. Det er viktig å huske på at øynene kan forandre styrke gjennom hele livet. Forventningene blir urealistiske hvis man blir forespeilet et brillefritt liv fra 30-årsalder.
En annen optiker følger opp diskusjonen på følgende måte:
Artikkelen er ubalansert. De kunne godt skrevet litt mer om bivirkninger, særlig når det gjelder presbyopikorreksjoner. Med den såkalte nye laseren menes nok det å lage en progressiv / bifokal form på cornea. Det vil si at det også er en kompromissløsning, som ikke gir optimalt syn i alle situasjoner. Prinsippet er akkurat det samme som for progressive kontaktlinser, men fordelen med kontaktlinser er at man kan ha flere løsninger og slik dekke behovet på en mer fleksibel måte og som ikke endrer synet permanent.
Man kan aldri garantere at noen får et brillefritt liv. Omlag 10% vil uansett trenge briller eller kontaktlinser etter operasjon. Se mer informasjon her på nettsiden All about vision. (nettsiden og tallene er i forbindelse med presbyopikorreksjoner – anm red)
Dagbladets artikkel omhandler komplikasjoner i liten grad. Ser en på øyelegenes egen kvalitetshåndbok er det viet egen plass for komplikasjoner. Kan da metoden refraktiv kirurgi regnes til enhver tid å gi perfekt syn? Oftebro presiserer sterkt i sin artikkel at det påligger helsepersonell ekstra stor aktsomhet i type saker som vi her diskuterer. Har ikke øyelegene informert om komplikasjonene og de mulige ulempene ovenfor journalisten? Eller har Dagbladet av journalistiske hensyn utelatt dem?
Det å få tilgang i mediene er en form for markedsføring. En kan være ekstra kritisk når en skal diskutere ren markedsføring. I Tidsskrift for Den norske legeforening er markedsføring av refraktiv kirurgi debattert. Les mer ved å klikke her.
Norges Optikerforbund er klare på at optikers plikt i forhold til informasjon er at denne skal være basert på dokumentert kunnskap. Dette er et viktig element innen helsearbeid og pasientinformasjon. Ved å utelate kjent informasjon om for eksempel om bivirkninger oppfyller en ikke intensjonen i helselovgivningen. Dette gjelder også uttalelser i media der en som helsepersonell har en rolle å ivareta.
Ønsker du å diskutere temaet på Optometriforum klikker du her.
Dagbladet er forespurt om muligheten for å få benytte PDF-filer slik at du kunne lese artikkelen. Dagbladet har ikke besvart denne henvendelsen.