Barn og syn diskusjonen har flere sider
Foreldrene til Martin forstod at det var noe galt med synet hans da han ikke skjønte hvor den som ropte til han var plassert. Martin gikk også på ting som stod i veien for han. På helsestasjonen fikk foreldrene beskjed om å gå via fastlegen. Fastlegen henviste til ortoptist via øyelege. Her var ventetiden nesten ett år. Foreldrene synes dette var lang ventetid. De synes samtidig at de har fått god oppfølgning etter at Martin ble vurdert og synsfeilen ble konstatert.
Elin Hansson sier i artikkelen at den tradisjonelle synstesten på 4-årskontrollen og seinere oppfølgning hos helsesøster i skolealder ikke er god nok til å fange opp barn med synsavvik. Hansson mener at det burde være optikere eller øyeleger som hadde ansvar for å sjekke barnas syn.
Ved 4-årskontrollen undersøkes det i hovedsak om barnet har synstruende tilstander, som for eksempel skjeling. Helsesøster Merethe Carlsons erfaring er at barn med synstruende tilstander oppdages før eller under 4-årskontrollen. Carlsons erfaring støttes i det at det er få barn i Norge i dag som vokser opp med synstruende tilstander. Hun sier samtidig at helsesøsters undersøkelse ikke vil avdekke alle typer synsproblemer og nevner samsynsproblemer og langsynthet.
Øyelege Karin Sandvand anbefaler foreldre som har mistanke til synsproblemer om å få dette undersøkt. Hun kommer også med forslag til foreldrene om å sjekke ut eventuell amblyopi selv ved å holde for ett øye av gangen. Uro i kroppen kan være tegn på synsproblemer, forteller Sandvand. Hun sier også at det motsatte, at barn drømmer seg bort eller kobler ut og kan være tegn på synsproblemer.
Hvorfor har vi 4-årskontrollen hos helsesøster i dag?
For å forstå dette er det viktig å sette seg inn ”Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn” utgitt av Helsedirektoratet. Her settes det klare krav til at samfunnsoppgaven i forhold til barn og syn er å oppdage synstruende tilstander. Misjonen til Helsestasjonene er ikke å sørge for best mulig synsfunksjon hos alle, men å hindre at barn med synstruende tilstander ikke oppdages.
Elin Hansson etterlyser en obligatorisk synsundersøkelse før skolestart. I selve retningslinjen er dette kommentert spesielt: dette anbefales ikke. Slike undersøkelser tilfredsstiller ikke WHOs kriterier for screeningundersøkelse. Se punkt 1.4 Screeningundersøkelser av syn hos barn. Ut fra dette skal en komme med sterke argumenter for å få til en generell screening på skolebarn.
Norges Optikerforbund har hatt barn og syn som en hovedoppgave i mange år. Det kreves dokumentasjon og faglig kunnskap for å få aksept som profesjon. Forbundet anbefaler alle optikere til å ta seg tid til å lese Arbeidsgrupperapport vedrørende utarbeidelse av retningslinjer for synsundersøkelser hos barn. Her har optiker Jan Erik Arnestad bidratt.
– En av utfordringene i forhold til oppfølgning av barnas syn er at kunnskapen til optiker ikke er godt nok kjent blant helsesøstrene og at de derfor ofte velger å henvise lege eller øyelege i stedet for til den lokale optiker, sier styreleder Anne Jervell i Norges Optikerforbund. Hun fortsetter å påpeke at alle må ta ansvar for eget syn. Foreldrene må sørge for oppfølgning av barnas syn slik helsesystemet i Norge er i dag, sier Anne Jervell.
Les hele artikkelen i Foreldre & barn.
Ønsker du å diskutere tema på Optometriforum?