Samfunnet ønsker noe
Nederlandske optometrister fikk sin lovmessige anerkjennelse i 15. november 2000. Da ble de regulert og fikk tilgang til diagnostiske medikamenter som skulle sikre mulighet for å stille fullstendige diagnoser. Situasjonen minner om rettighetene norske optikere fikk 1. mai 2004 der optikere i Norge fikk tilsvarende rettigheter i forhold til medikamentbruk. En av forskjellene mellom Norge og Nederland er at nederlandske refraksjonister kan måle ut til, tilpasse og selge briller uten å være regulert. Optometristen i Nederland og optikeren i Norge er regulert som helsepersonell.
I Nederland har optometrien de 10 siste årene endret seg fra å inneholde rene optiske tjenester som refraksjon og tilpassing og salg av briller til en bredere plattform der øyehelseaspektet er blitt tydeliggjort etter ønske fra myndighetene. Derfor vil det være stor øyehelsemessig forskjell på å gå til en refraksjonist og en optometrist i Nederland.
Optikerforeningen ønsket å se på selve yrkesutøvelsen til optometristene: hvilke tjenester yter de i hverdagen? Fra 954 medlemmer innhentet de 405 svar.
Optometristene arbeider i ulike typer praksiser. 56,7% arbeider i standard optometriske praksiser, 4,2% arbeider på steder der de har spesialisert seg på å motta henvisninger fra optometrister og andre, 25,8% arbeider på sykehus og 5,3% innen refraktiv kirurgi. 8% av svarene er utelatt da de når undersøkelsen ble gjennomført ikke jobbet klinisk.
90,9% av optometristene foretar alltid eller nesten alltid anamnese ved undersøkelse av pasienter. Visusmålinger foretas i 98,1% av undersøkelsene. 90,6% gjennomfører refraksjon. Pupilleundersøkelser foretas 23,7% av gangene, 7,1% gjør konfrontasjons synsfelt og 38,4% gjør aplanasjonstonometri. 88,0% undersøker fremre segment på alle eller nesten alle sine pasienter. Bakre segment ved hjelp av spaltelampe og +90 gjøres i 49,7% av undersøkelsene. BIO brukes av 16,1%. Diagnostiske medikamenter brukes ofte av 33,6% av optometristene.
Ut fra tallene kan det se ut som om nederlandske optometrister ikke fullt ut følger intensjonene om å gjøre fullstendige øyehelseundersøkelser. Grunnene til dette kan være flere. Posteren poengterer at det i 2000 ble etablert en overgangsordning fra refraksjonist til optometrist. Omtrent 35% av dagens optometrister har bakgrunn som refraksjonist og derved også kliniske erfaring og rutiner preget av dette. Et annet poeng som trekkes frem er betalingen av tjenestene som i Nederland i stor grad gjøres via privat forsikring. Dette kan gjøre at det legges føringer på utgiftene til synsundersøkelse og at dette igjen påvirker hvilke undersøkelser som utføres i praksis. En full øyehelseundersøkelse dekkes ikke av forsikringsordningen.
Reguleringen som helsepersonell i Norge setter klare krav til uføringen av helsetjenestene optiker gir. Det vil ikke i Norge anses som en fullstendig undersøkelse å kun foreta en ren refraksjon. Optiker som helsepersonell har et selvstendig ansvar for å følge opp sine pasienter ut fra en individuell basis. ”Follow your tracks” er den amerikanske måten å uttrykke dette på. Som optiker i Norge skal en utrede bakgrunnen for ulike funn for å vertifisere disse på best måte.
Den nederlandske optometristforeningen avslutter sin poster med at det er behov for ytterligere innhenting av informasjon rundt optometristens yrkesutførelse. Kunnskapen rundt dette er viktig og vil si noe om hvordan optometristenes samfunnsansvar ivaretas.
Kjenner du deg igjen i disse tallene i forhold til jobben du gjør i det daglige? Ønsker du kan en diskusjon på Optometriforum rundt ulike måter å løse din kliniske hverdag, vil kollegaer av deg være med å gi innspill.