Sterke historier gir resultater

Mange barn og unge med synsfeil eller øyesykdommer blir skoletapere. Årsak: Ingen oppdager at problemene ligger i øynene. Flere sterke historier ble presentert på Arendalsuka, og neste fredag er blant annet Norges Optikerforbund invitert til møte i Helse- og omsorgsdepartementet for å se hva som kan gjøres med synsproblemer i skolen.

Ronny ble klassifisert som dyslektiker og fikk spesialundervising til ingen nytte. Han hadde øyesykdommen Retinitis pigmentosa. Her forteller han sin sterke historie til Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet på synsarrangementet under Arendalsuka. (Foto: Da
Noe må gjøres!

Uoppdagede synsproblemer forfølger mange unge langt inn i tenårene. Noen ender som skoletapere, andre dropper ut fra videregående skole.

– Ukorrigerte synsfeil gir mindre læring og dårlig utholdenhet, fremholdt professor Rigmor Baraas ved Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har undersøkt synet til 400 elever i videregående skole, og funnet flere graverende eksempler på hvordan ungdom kan tilpasse seg dårlig syn, men verken få hjelp til å få briller eller kontaktlinser.

Norske undersøkelser viser at hvert femte barn i tidlig skolealder har behov for synsundersøkelse, mens behovet for briller eller kontaktlinser øker med alderen. Langt fra alle får det. Noen synes det er dyrt. For mens det offentlige dekker andre helseutgifter, må foreldre i all hovedsak selv betale for synsundersøkelse og hjelpemidler, med visse unntak.

Arrangementet som Norges Blindeforbund arrangerte under Arendalsuka sammen med Norges Optikerforbund, trakk fullt hus. Mange var spent på debatten, som avsluttet seminaret.

Her deltok flere sentrale helsepolitikere, blant annet leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos, statssekretær Frode G. Hestenes i Helse- og omsorgsdepartementet, og stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti. Barneombud Anne Lindboe deltok også, sammen med generalsekretærene i Blindeforbundet og Norges Optikerforbund.

Målet til begge organisasjonene er at syn må bli en tydeligere del av skolehelsetjenesten, at optikere skal brukes mer, og at det offentlige skal dekke utgifter til synsundersøkelse og synshjelpemidler til barn og unge som har behov for det.

Kristelig Folkeparti har programfestet dette, og får i hovedsak støtte fra Fremskrittspartiet.

– Vi bruker ikke helsetjenesten optimalt, og optikere skal overta mye av det øyeleger gjør. Samtidig er det en profesjonskamp. Men vi må gjøre noe med finansieringen, sa Kari Kjønaas Kjos.

I dag er det helsesøstre som gjør mye av denne jobben, siden optikere ikke er trukket inn i skolevesenet. Flere tok til orde for å styrke helsesøstrenes kompetanse på syn i første ledd. Andre uttrykte skepsis til hvor mye helsesøstre kan gjøre å synsfeltet. Bedre samarbeid mellom ulike profesjoner i førstelinjetjenesten var alle enige om at må til.

Poitikerne som deltok var samstemte i at de må ta synsproblemer og øyehelse på alvor. Barneombudet sa seg enig, og lovet å være vaktbikkje for at noe skjer.

Debattleder Sverre Fuglerud presset politikerne på dette, og statssekretær Frode G. Hestenes inviterte på oppfordring fra Fuglerud til møte i Helse- og omsorgsdepartementet neste fredag. Her skal både Optikerforbundet og Blindeforbundet delta, sammen med optikerutdanningen på høgskolen.

Bedre synshjelp til barn og unge skal prioriteres!

Slik oppsummerer generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund debatten:

– Debatter som i går kan gi nye muligheter, eller de gir bare en oppramsing av ting en vet fra før. Det var en god stemning i Arendal på torsdag og dette smittet over på vårt arrangement. Lokalet var passe trangt, det var spennende folk i panelet, og tilhørere fra mange yrkesgrupper. Både KrF og FrP har en tydelig politikk når det gjelder barn og syn. Dette kom tydelig frem i går.

– Statssekretær Frode G. Hestenes strakk seg nok lenger enn vanlig når han på direkte oppfordring satte møtedato der og da. Barneombud Anne Lindboe har ikke Norges Optikerforbund møtt før, men ut fra debatten er det tydelig at hun i en sak som dette kan være en god støttespiller, spesielt i forhold til å holde prosesser som dette i gang. Hun sa selv at hun kunne være en vaktbikkje.

Men det var historien til Ronny – som feilaktig fikk diagnosen dysleksi – og tallene fra professor Rigmor Baraas som var grunnlaget for en vellykket dag, mener Haugo.

– Hvis en i en slik debatt som dette ikke klarer å tilføre noe som gir tydelige mentale bilder hos de som deltar, fortsetter ting gjerne i samme spor som før. Nå var det vilje til beslutningstakere til å se på nye løsninger, sier NOFs generalsekretær.

Møtedato i departementet er satt til 25. august.

Se bilder fra arrangementet på Optikerens Facebookgruppe her