Samarbeid til felles beste:
Styreleder Anne Jervell fortale under utdelingen at kvaliteter som godt samarbeid og evnen til å gjennomføre et forskningsbasert prosjektarbeid på en god måte er viktige egenskaper hos kommende optikere i bransjen. Dette har Norges Optikerforbund hatt fokus på i forbindelse med prosjektene siden første pris ble delt ut i 1992.
Årets komitè for vurderinger har bestått av Trine Lønning (MSc optom), Magne Helland (MSc dosent) og Hans Torvald Haugo (MSc fagsjef NOF)
Komiteen sa i sin innstilling følgende:
Det var mange gode kandidater å velge mellom i år. Prosjektarbeidet som er synliggjort i rapportene viser at det er lagt ned mye solid arbeide på høyt nivå. Alle gruppene har detaljer som kan finpusses hvis arbeidet gjennomgås med et kritisk blikk.
Dette gjorde at det var mange kandidater som hadde muligheter til å vinne. Årets vinnerkandidat ble plukket ut etter en totalvurdering både av prosjektrapport samt fremlegging.
Om vinnerprosjektet:
Vinnerprosjektet belyser viktigheten av å øve på kliniske teknikker – også i mengde. Viktigheten av å praktisere mye på enkeltteknikker ble også diskutert og forklart. Prosjektet viser at en blir bedre en bedre kliniker av å trene. Dette er en oppfordring både til studenter og utdannede optikere.
Prosjektet fokuserer på en viktig del av optikerens hverdag: det å måle og ha kontroll på det intraokulære trykket. Gruppa mener det er viktig for den enkelte optiker å være bevisst sitt ansvar både i forhold til trykkmåling i seg selv, det å ha gode rutiner rundt slike målinger generelt samt ha kunnskap om verdiene av resultatene for pasienten over tid.
Sammendrag av vinnerprosjektet:
Målsetting:
Målsettingen med dette intervensjonsstudiet var å måle effekten av operatørens erfaring i bruken av tre tonometere; iCare® TAO1i og Tono-Pen® XL og Goldmann AT 900®, ved graden av synkende intraokulært trykk (IOT) ved gjentatte målinger (massasje effekten) med disse instrumenter.
Metode:
Fem operatører utførte 10 til 15 gjentatte målinger av IOT på høyre og venstre øye på 15 forsøkspersoner med tre ulike tonometere: iCare, Tono-Pen og Goldmann. Hver testperson ble målt av kun en operatør og med kun et instrument ved to tilfeller; målesesjon 1 da operatørene kun hadde grunnleggende opplæring, og målesesjon 2 etter en intervensjon bestående av fire øvingssesjoner spredt over tre uker da operatørene fikk erfaring ved å trene på en øvingsgruppe av frivillige optometri studenter. Massasje effekten som ble målt som forskjellen i IOT mellom første og siste måling på hver enkelt testperson i samme målesesjon; forskjellen i IOT mellom høyre og venstre øye på et instrument; samt forskjellen i IOT på et enkelt øye mellom de ulike instrumentene, ble analysert før og etter intervensjonen for å undersøke effekten av operatørens erfaring.
Resultater:
Instrumentene som gav mest massasje effekt var Goldmann (1,10-1,50 mmHg) og Tono-Pen (0,60-2,00 mmHg), spesielt ved første målesesjon. Massasje effekten generelt var mer fremtredende for venstre øye enn for høyre, differanse 3,6 og 5,6 mmHg (totalt fra begge målesesjonene med alle tre instrumentene). Forandringen i massasje effekten etter tilegnet erfaring var størst for målinger med Tono-Pen på venstre øye med 0,20-2,00 mmHg etterfulgt av venstre øye på Goldmann og iCare som hadde samme reduksjonen med henholdsvis 0,50-1,50 mmHg og 0,20-1,20 mmHg. I midlertidig var det kun målingene av venstre øye med iCare hvor forandringen nådde statistisk signifikans.
Konklusjon:
Resultatene i studien indikerer at tilegnet erfaring i bruken av tonometere gir en reduksjon av massasje effekten på alle tre instrumentene noe som viser at trening gir ønskede resultater. Effekten av tilegnet erfaring ser ut til å være størst for Tono-Pen med en samlet nedgang på 2,4 mmHg fra første til andre målesesjon.
Ettersom resultatene ikke kan defineres som statistisk signifikant kan man ikke med sikkerhet si om det er tilfeldigheter eller faktiske trender.
Emneord: Intraokulært trykk, massasje effekt, intervensjonsstudie, erfaring, læring.