Øyesykdommer og synsfeil kan ha påvirket hvordan noen av verdens mest kjente malere formidlet sitt kunstneriske blikk på lerretet. Her kan du lese om hvordan nærsynthet, grå stær, blødning i glasslegemet i øyet, og medisiner kan ha kommet til uttrykk i kunsten.
I helgen kan NOFs medlemmer og Optikerens abonnenter dykke ned i siste utgave av tidsskriftet vårt. Bladet legges først ut i digital utgave om drøyt to uker, men vi publiserer her en artikkel i sin helhet – om bildekunstnere som har kunnet blitt påvirket av synsfeil og øyesykdommer i kunsten.
Tekst: Solveig Hovstein
Hvordan man ser lys og skygge, en uklar linse og eventuell fargeblindhet eller påvirkning av medisin, kan synsproblemer påvirke et kunstnerisk blikk på tilværelsen?
Claude Monet levde fra 1840 til 1926. Han var opptatt av lyset. Hvordan lyset forandrer motiver, og hvordan ulikt vær forandrer landskaper, var hans fascinasjon. Han ville fange det naturlige lyset når han malte, stadig ute på tur i naturen.
Maleriet hans «Impression, soleil levant» har blitt svært kjent. Navnet betyr «Inntrykk, soloppgang» og navnet på bildet ga også navn til kunstperioden impresjonisme. I denne perioden forsøkte malerne å gjengi det umiddelbare visuelle inntrykket av motivet. Detaljer var ikke så viktig. Han blir regnet som en av grunnleggerne av impresjonismen og var en sentral skikkelse i denne perioden.
Måtte se på nye måter
Da synet til Monet begynte å svekkes da han var i 60-årsalderen, var dette selvfølgelig en krise for ham selv. Diagnosen var begynnende «grå stær» (katarakt). Han malte fortsatt, men bildene ble mørkere og mindre detaljerte. Nå fokuserte han på fargene han kunne se og det ble et mer flytende uttrykk. Dette skapte en endring i stilen han malte.
Fargesynet ble veldig annerledes, og det irriterte ham. Endringen i fargebruk gjorde bildene mindre intense enn tidligere. Det sies at han måtte lese på malingstubene for å vite hvilke farger det var.. Dette bidro på sin måte til å gjøre ham sentral også innen stilretningen modernisme.
Til slutt mistet han helt evnen til å se skarpe konturer. Han var redd for operasjon, men til slutt måtte noe gjøres. Han ble operert for katarakt i 1923. Etter operasjonen måtte han ligge i sengen i ti dager, med sandsekker på hver side av hodet for å holde hodet i ro. Øynene var dekket av bandasjer. Han fikk drikke buljong og te, og ble passet på slik at ikke mangelen på sensoriske stimuli skulle føre til delirium.
Monet måtte reopereres et halvt år senere, men ble ikke fornøyd med resultatet. En fransk øyelege hjalp ham heldigvis med flere par briller, og det virket som Monet da ble fornøyd.
Monet fortsatte å male nesten helt frem til han døde av lungesykdom i desember 1926, 86 år gammel.
Vincent van Gogh
Han var prestesønn og han hadde sine demoner, men han sluttet aldri å lete etter det som var vakkert. Selv kalte han seg for en «malemaskin» og var så ivrig at han godt kunne lage tre malerier på en dag. Solsikker, kornåkre og landskap fra for eksempel Arles, ble det mange av. Han gikk med staffeliet på ryggen gjennom landskapet i brennende sol og skiftende vær. Folk syntes han var rar, og det kom til noen sammenstøt med folk når han helst ville være i fred og male.
Effektiv bruk av gult
Han brukte intense farger og gjerne mye gult. Hadde han derfor det de kalte «gulsyn»? Kanskje var det bivirkninger av medisiner han tok for epilepsi (en medisin kalt digitalis)?
Xanthopsi gjør at man ser alt med et gulskjær. Denne tilstanden kan også ha kommet av overdreven absintdrikking. Det ble noen turer på kroa, og krovertinna er også portrettert av van Gogh. Bilder ble gitt som betaling for mat og drikke, da det var lite cash. Han fikk ikke solgt bildene sine, de var for rå, de grove penselstrøkene vistes for mye, folk likte dem ikke.
Katarakt kan gjøre at man ser alt med en gultone. Blyforgiftning kan gi betennelse i netthinna. Dette har vært noen av forklaringene på haloene (lysringer) rundt stjernene og lysene han malte. Men kanskje var det bare malerstilen hans?
Var van Gogh nærsynt, fargeblind eller kanskje påvirket av medisiner eller bly fra malingen? Det har vært mange spekuleringer opp gjennom tiden. At han hadde mange utfordringer i livet fra før, om han ikke i tillegg skulle slite med synet, er godt kjent.
Van Gogh-museet nevner at nærsynte kan se stjerner slik han malte dem. Det behøver ikke være noe mer dramatisk enn det. Museet mener at det ikke var noe galt med øynene hans. De påpeker på sin Facebook-side at kunstnere også bruker en teknikk der de myser og ser på et objekt, slik at de lettere kan se bare konturene. Hvis han så på stjernene med halvåpne øyne, kunne de da få en halo som i maleriet «Starry Night over the Rhône» (1888), som du kan se på Musèe d´Orsay.
En annen teori var at han hadde protanopi (rød fargeblindhet) hvor man ikke ser rødfarger på samme måte som de med normalt fargesyn. Paletten hans var mye blått, grønt gult og svart, noe som skilte seg ut i samtiden.
Turbulent liv
Etter en krangel med Gaugin var han ett øre mindre. De bodde sammen, og det kunne gå en kule varmt. Det er uklart om han kuttet av øret selv, men mest sannsynlig gjorde han det. Etter denne hendelsen ble van Gogh lagt inn på sykehus.
Så fulgte en lengre periode på det som da ble kalt «galehus». Der bestod behandlingen blant annet av kalde bad for å roe ned pasientene. Dette skal ha virket godt på van Gogh. Han malte først bilder av interiøret, fordi han måtte holde seg inne. Tilstanden hans skal ha vært mindre alvorlig enn for de andre pasientene, og han fikk etter hvert mer frihet til å være utendørs. Et berømt bilde viser pasientene i luftegården.
Under oppholdet malte han et bilde som han ga til direktøren av sykehuset, men direktøren syntes ikke noe om stilen.
Van Gogh lagde nesten 1900 malerier, men solgte nesten ingenting. Lillebroren Theo, som var kunsthandler, stilte opp for Vincent hele veien, både med penger og råd om hvor han burde bo og male, men også under sykehusinnleggelser. De var nære hele livet, og Theo døde bare et halvt år etter Vincent.
Johanna Gezina van Gogh-Bonger, Theos kone, oversatte hundrevis av brev Vincent og Theo hadde skrevet til hverandre. Det hun gjorde var viktig for Vincent van Gogh sitt ettermæle og berømmelse etter hans død.
Edvard Munch
Edvard Munch (1863-1944) både malte og jobbet med grafikk, lagde skulpturer og lekte seg med foto.
Han ville male den menneskelige psyke og brukte opplevelsene sine for å uttrykke forskjellige tilstander. Målet var å male de indre følelsene framfor den ytre virkeligheten. Temaene han stadig kom tilbake til, var angst, kjærlighet, død, sjalusi og melankoli.
I barndommen opplevde han sykdom og død, da både moren og søsteren Sophie døde av tuberkulose da de var unge. Tapet av dem kom til å prege kunsten hans.
Maleriene hans regnes som en forløper for det ekspresjonistiske maleriet, og gjennombruddet var utstillingen av bildet «Det syke barn» i 1886, men kritikerne mente bildet var «uferdig». «Skrik» fra 1893 er hans mest kjente maleri og har blitt et symbol på angst og eksistensiell ensomhet.
Han skal ha vært veldig temperamentsfull og var glad i å male karikaturer av sine fiender. Christian Krogh var en av dem som ble utsatt for dette. Munch eksperimenterte med fotoapparatet og tok også mange selfies, som en god influencer skal gjøre. Som oftest tok han bilde av seg selv i profil.
I mai 1930 hadde Edvard Munch en blødning i glasslegemet (korpusblødning). Da var han 67 år og blødningen ga ham svekket syn på det høyre øyet. Etter ca. 3 måneder ble synet gradvis bedre, men opplevelsen gjorde at Munch begynte å tenke (enda mer) på døden. Som kunstner valgte han å bruke det kreativt og lagde tegninger og bilder av det han opplevde. Disse skissene laget han fra 1930 til 1931 og har fått navnene: «Det syke øye», «Kunstneren og hans syke øye», «Selvportrett med skadet øye» og «Synsforstyrrelse». Med tegninger, akvareller og notater dokumenterte han hvordan synsproblemene og skyggebildene på netthinnen endret seg.
Munch var aktiv kunstner i mer enn 60 år og samlet mange av sine mest sentrale verk i en serie han kalte «Livsfrisen». Samlingen inneholder blant annet «Madonna» og «Fortvilelse», som nå er kjent som «Skrik».
Han beundret Vincent van Gogh, både når det gjaldt malestil og arbeidsevne. Han eksperimenterte mer enn van Gogh, som stort sett brukte olje på lerret. Munch opplevde derimot å bli anerkjent nesten umiddelbart, noe van Gogh aldri fikk oppleve.
Da Munch døde i 1944 testamenterte han hele sin samling på ca. 28 000 kunstverk, skisser og fotografier til Oslo kommune. MUNCH-museet i Bjørvika åpnet i Oslo i 2021.
I høst kan du se Munch flere steder blant annet på MUNCH-museet, Freia Sjokoladefabrikk og kunstmuseet PoMo.
https://tidsskriftet.no/2008/06/medisin-og-kunst/monet-lyset-og-oyelidelsen
https://www.colorlitelens.com/van-gogh-colorblind
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3693787