Hvorfor motsier forskningen alltid seg selv? Spør nettstedet forskning.no, og forsøker å komme med noen svar.
Vi kjenner alle til hvordan mediene fremstiller forskning. Noe som er sunt i ett oppslag, kan være usunt i et annet.
Forskning.no har sett på to av sine egne oppslag «Menn med et aktivt sexliv har sunnere hjerte» og «Ukentlig sex gir større risiko for hjertestans hos eldre menn».
Titlene dekker ikke nøyaktig det samme, men de kan oppfattes som selvmotsigende.
I optometriverden hører vi litt av det samme, for eksempel at det brer seg en epidemi av nærsynthet over verden, og at å sitte klistret til en skjerm fører til at mange blir nærsynte. Men er det slik, overalt?
Her forskes det mye! Det vi vet er at svært mange barn i en del asiatiske land har utviklet nærsynthet, men det samme er ikke tilfelle for Norge. Arv og miljø spiller inn, og en rekke andre faktorer som det nå forskes på. Bildet er med andre ord sammensatt, og budskapene mange.
Forskning.no har spurt Mikkel Willum Johansen som arbeider med vitenskapsteori ved Københavns Universitet om hvorfor forskning ofte er uenig med seg selv.
– Først og fremst er problemet at den vitenskapelige metoden konsekvent blir oversolgt. Vitenskapelige fremskritt blir ofte lagt frem som en begivenhet, men slik er det veldig sjelden. Det er en prosess.
Spørsmålet om det er sunt eller usunt for eldre menn å ha mye sex, illustrerer at vi ser på vitenskapen på en forenklet måte, hvor det er én metode og én sannhet. Men den moderne vitenskapsteorien sier at det er forskjellige perspektiver på alt.
Johansen sier at når eksperimenter er blitt utført, møter det den eksisterende forskningen. Uavhengige forskere sjekker det kritisk og vurderer om det er skikkelig gjort, om resultatene er pålitelige, og andre forskere skal kunne gjenta eksperimentet med samme metode og finne fram til de samme resultatene.
Hvordan skal så den vanlige leser forholde seg til så mange forskjellige budskap med ulik konklusjon. Hvordan skal man forholde seg til vitenskap hvis den kan bli motsagt i morgen?
– Motsigelser er et kvalitetstegn, for det viser at diskusjonen er aktiv og løpende, og at forskningen er åpen og kritisk overfor de eksisterende påstandene. Jo mer diskusjon, jo mer viser det at vitenskapen er sunn og udogmatisk. Det står i motsetning til den religiøse måten å tenke på, der man sier «Slik er det», og vi skal ikke sette spørsmålstegn ved det, sier førsteamanuensis i vitenskapsteori Mikkel Willum Johansen ved Københavns Universitet.
Les hele oppslaget hos Forskning.no her