Mye har vi felles og noe er ulikt. Å dele informasjon og samarbeide på tvers av landegrensene er naturlig og viktig. I snart 80 år har lederne i de nordiske optikerorganisasjonene møttes. I høst skjedde det i Oslo.
De to siste årene har Elisabeth Bjerke Egeberg holdt i presidentklubba. Nå sendes klubbe og regalier videre til Island, som har vervet de neste to årene. Men NOR er langt fra bare ritualer og historie. Det er i høyeste grad en levende og relevant møteplass.
Mye tid brukes på at hvert av de nordiske landene går gjennom hva som skjer innen viktige områder som fagutvikling, utdanning, oppgaver, arbeidsmarked og kommunikasjon.
På mange vis er Norge et foregangsland innen det politiske påvirkningsarbeidet. Her er dialogen åpen og optikere trekkes inn i viktige politiske prosesser som kan påvirke den enkeltes arbeidshverdag.
Det samme er tilfelle i Finland, der optikere er integrert i helsevesenet gjennom KANTA på en ganske unik måte. Finske optikere har nå fått rettigheter til å bruke diagnostiske medikamenter helt uavhengig av pasientens alder.
Island strever som flere andre land med rekruttering av både optikere og øyeleger. Mange er i ferd med å gå av med pensjon og det er kun en eneste islending som studerer optometri for øyeblikket (i Danmark). Ventetidene for å få operasjon for grå stær strekker seg nå til utrolige fire år på Island.
I Sverige er det en pågående diskusjon og fortsatt uro rundt bruk av medhjelpere og det har vært et tydelig brudd mellom Optikerföreningen og bransjeforeningen Optikbranchen, slik utviklingen også har gått i Norge. Samtidig klarte foreningen å samle nær 600 deltakere til Nordens største fagsamling for optikere i Göteborg i september. I Sverige har man stor suksess med at optikere bruker egne skilt, slik at pasientene tydelig kan se at de er hos en autorisert optiker for konsuktasjon, og ikke en assistent.
I Danmark har man de siste årene jobbet med å utvikle kliniske retningslinjer, og for å kommunisere disse på en god måte. Det er laget oversiktige og lettleste «flyers» som deles ut til medlemmene, og informasjonsskriv til pasientene. I Danmark har også foreningen startet en egen podkast, og i likhet med Sverige har man arbeidende styremedlemmer som bidrar mer enn før med praktisk arbeid.
Det var stor interesse for det politiske arbeidet som gjøres i Norge, arbeidet med tilstedeværelse på sosiale medier og ikke minst erfaringene med rekruttering gjennom NOF Ung.
Det er ingen tvil om at det er en «forgubbing» i organisasjonene i alle de nordiske landene. Svært få i styrer og administrasjoner er under 40 år, og mange er over 50.
Erfaringen med NOF Ung der «ungdommen» i stor grad styrer program og kommunikasjon selv, var en modell flere av de andre landene var interesserte i.