Ser ikke forskjell på shampo og balsam

Heidi Sævik føler at hun ser dårligere enn noen gang. Hun fikk utført LASIK i 2005 og en etterjustering i 2011. TV2 har tatt tak i Heidis sak og mener hun bør få pengene tilbake. Nestleder i Norsk Oftalmologisk Forening, øyelege Hilde Heger, mener at LASIK-metoden er god.

Øyelege Hilde Heger møter jevnlig pasienter som trenger hjelp i det offentlige helsesystemet etter mislykkede operasjoner i det private. Hun mener likevel at LASIK-metoden er bedre enn hva Waxler uttaler. Heger viser til at laserteknikken er fantastisk og at suksessraten er så høy som 97 prosent. Denne type tall er hentet ut fra internasjonale studier, da det ikke finnes solide norske tall på dette. Heger presiserer at alle ikke bør la seg operere.

 

Heger mener samtidig at reklamen for refraktiv kirurgi lover for mye. Noe brillefritt liv kan man stort sett ikke forvente, sier hun. Denne holdning til markedsføringen er ved flere anledninger det siste året poengtert av Rådet for legeetikk i Den norske legeforening. Rådet har vist til Helsepersonellovens § 13 om markedsføring.

 

Helsepersonelloven gjelder for markedsføring av alle typer helsetjenester, også innen optometri. Lex Superior prinsippet gjelder, dvs at markedsføring av helsetjenester er underlagt strengere regulering enn hva generelle markedsføringsregler tilsier. Markedsføring av kosmetisk kirurgi er regulert i egen forskrift etter en vurdering fra det offentlige at bransjen ikke selv har vært aktpågivende nok.

 

Morris Waxler fortsetter sin kamp mot LASIK. Den refraktive bransjen i USA sier at feilmarginen er på 1 prosent. Waxler hevder at bransjens egen statistikk viser at det bare er 57 prosent sjanse for å bli kvitt briller og linser med laseroperasjon.

 

Heidi Sævik tør ikke å ta en tredje operasjon, slik øyelegen som har behandlet henne foreslår. Hun er redd for at øynene hennes ikke skal tåle en ny behandling.

 

Les mer og se innslaget via TV2 sine nettsider. Se også andre linker i saken knyttet til temaet.