Lasekirurgi angår optikeren:
Pasientbehandling skal i følge pasientrettighetsloven § 4-1 som hovedregel gis etter at pasienten avgir et frivillig samtykke. Som grunnlag for dette samtykke skal pasienten ha mulighet og grunnlag for å treffe en fornuftig og veloverveid beslutning. For å kunne gjøre dette er pasienten avhengig av objektiv og relevant informasjon. Oftebro poengterer i sin artikkel at det i tilfellet refraktiv kirurgi er slik at pasienten kan takke nei til tilbudet og derved la være å gjennomgå behandlingen med sin helse i behold. I slike tilfeller er det spesielt viktig at beslutningen om å la seg operere bygger på en grundig vurdering fortsetter Oftebro.
Det å gi råd i forbindelse med refraktiv kirurgi er en naturlig del av optikeres hverdag. Kravet til objektiv informasjon er til enhver tid befestet i helsepersonellovgivningen, pasientrettighetene og optometrifagets kliniske retningslinjer. Enkelt forklart betyr det at det til enhver tid er pasientenes beste som skal stå i fokus og at det er dokumentert kunnskap som skal være grunnlaget for helsepersonells råd til enhver tid. Dette gjelder selvfølgelig optikere som annet helsepersonell.
Det arbeides med kliniske retningslinjer innen refraktiv kirurgi for optikere. Bente Monica Aakre informerte om dette på årets fagkonferanse. Innholdet i retningslinjene er klare, men det arbeidets fra Fagrådets side sammen med fagsjefen for et velbalansert forslag til vurdering for styret. Refraktiv kirurgi er i varierende grad og på ulike måter en del av optikeres hverdag. De kliniske retningslinjene må ta hensyn til at kirurgiske fag ikke er optikers ansvarsområde.
Les artikkelen til advokat Oftebro ved å klikke her.
Les om Bente Monica Aakres innlegg på årets fagkonferanse i Optikeren side 34 ved å klikke her.
Les Norsk øyelegeforening sin Kvalitetshåndbok relatert til refraktiv kirurgi ved å klikke her.