Optikere vil fremover kunne jobbe stadig mer med tørre øyne. Forskning og utvikling av behandling er blitt et stort fagfelt. I vinter var det seminar om tørre øyne og nå har VG et stort oppslag om tematikken.
Tårefilmen under lupen
I siste utgave av Optikeren kan du lese et faglig referat fra seminaret som ble arrangert av Tørreøyne-klinikken i Oslo.
Her var Erik Robertstad, optometrist i Tønsberg, en av foredragsholderne.
Les referat fra fagsamlingen i Optikeren her, på side 38-41
Tårefilmens funksjon og betydning er i fokus i forbrukersaken VG har laget, og der Robertstad er intervjuet.
Tårefilmen under lupen
– En ustabil tårefilm fører i første omgang gjerne til ubehag i form av svie og kløe. Oppleves det ikke spesielt plagsomt, er det ikke sikkert vi tar oss bryet med å få det sjekket hos en optiker eller øyelege.
Men jo lenger man utsetter det, desto mer utvikler sykdommen seg.
– Blant annet kan man få det vi på fagspråket kaller hyperosmolaritet: Miljøet på øyets overflate blir «saltere», som igjen kan føre til både betennelse og endringer i øyets nervefibre, forteller Erik Robertstad, og legger til at han alltid har et knippe spørsmål til de som tar plass i stolen for en ordinær synsundersøkelse – nettopp for å fange opp tilfeller med ubehandlede tørre øyne.
– Hva slags type spørsmål er det snakk om?
– De kretser gjerne rundt hvordan man opplever øynene sine: Føles de behagelige og komfortable? Jeg spør også om de renner, og i hvilke situasjoner de eventuelt gjør det. Svarene disse enkle spørsmål gir oss, er en pekepinn på om noe er galt, forteller Erik Robertstad til VG.
En del kommer også uoppfordret med en mistanke om hva som er galt.
– En tørre øyne-diagnose kommer sjelden som et sjokk. Mange blir imidlertid overrasket over hvor alvorlig dette faktisk er. Tørre øyne er en kronisk sykdom på lik linje med revmatisme. Man blir ikke kvitt den, men man kan holde den i sjakk, sier Robertstad.